Ho, ho, ho…

The North Pole was relocated to Denmark this year
Coming out of there
The gift to you is in an atmosphere
Of chaos, change and despair
Our leaders tell us we have nothing to fear
The solution, my dear
Shifting bankers into gear
Is adding a fare
To hot air

Trist som faen

Lørdag 28. november presenterte Dagens Næringsliv en analyse av hva USA bør gjøre i Afghanistan. Jeg vil hevde at den er ulogisk, feil og fremstår som sannhetsbeviset på at USAs propaganda (PSYOP) faktisk virker. I så måte er artikkelen svær trist lesning.

Artikkene er ført i pennen av Kjetil Wiedswang. Han argumenterer sterkt for at USA bør sende flere styrker til Afghanistan for å bringe ”fred” til dette området. Han briljerer med litterære sitater i sin argumentasjon, og skal få svar på tiltale:

Alle vet at Jeppe drikker, men ingen spør hvorfor Jeppe drikker.

I dag er det lett å se at Afghanistan er ute av stand til å ta vare på seg selv, fordi landet er bombet tilbake til steinalderen. Det man kunne ønske seg av Wiedswangs analyse er at han ser til noe annet enn Pentagons reisepamflett for journalister når han beskriver hvorfor situasjonen er som den er.

Årsak blir virkning
Det må være rett å anta at USAs åtte år lange invasjon av landet er en stor del av problemet. Etter åtte år hvor infrastruktur, politiske og økonomiske systemer er blitt systematisk ødelagt kan man knapt undres over at dette er et fattig, korrupt og istykkerrevet land.

Wiedswang hevder at årsaken til den ”rettferdige” krigen er at dette er et land som uansett ikke klarer å styre seg selv. Problemet er snarere at Afghanistan er blitt ute av stand til å ta vare på seg selv, på grunn av at de er bombet sønder og sammen med jevne mellomrom de siste 30 årene. Dette har åpnet opp en arena hvor religiøse bevegelser har fått rikelig med spillerom.
Når Wiedswang blander årsaken til krigen med resultatet av den, så er det egentlig ikke så underlig at han kommer frem til en konklusjon som er oppsiktsvekkende ulogisk.

Røyk som kreftmedisin
Wiedswang skriver i sin artikkel at han håper USA sender store nok styrker til Afghanistan til at de klarer å ”stable dette landet på beina igjen”. Hvis det er slik at USAs og Norges bombing har bidratt til å legge landet i ruiner, hvordan kan man da argumentere med at mer av det samme skal gjøre ting bedre? Din konklusjon er omtrent like logisk som om en lege skulle foreskrive flere sigaretter til en lungekreftpasient.

Din artikkel er dessuten trist fordi den vitner om at motforestillinger mot den ”rettferdige” krigen nå er i ferd med å forsvinne. Når personer som tidligere har vært holdt for å være blant landets intellektuelle ledestjerner nå er innlemmet i ”mer-krig-er-bra”-folden, så må det være lov til å bli trist.

Trist som faen
Trist som faen på vegne av den kritiske og frie tanken, for å bruke en annen litterær klisjé.
Etter snart ti år hvor slagordet ”muslimer er terrorister” er repetert ukritisk til kjedsommelighet over det aller meste av vestlige ”frie” medier, opplever jeg at folk i et bredt samfunnslag har sluttet å spørre hvorfor vi egentlig fører denne krigen.

USA har også sluttet å skjule at de torturerer annerledes tenkende, fordi det i dag er allment akseptert at det er legitimt og bra å internere, torturere og drepe muslimer, spesielt fra Afghanistan, Irak og Iran.

Det er min oppriktige mening at den som i dag argumenterer for at USAs krig er rettferdig, at mer krig vil gjøre ting bedre og som samtidig hevder å være upåvirket av USAs PSYOP (psychological operations), trenger å tenke seg om en gang til.

(PS: Denne bloggen ble skrevet som respons på innlegget og sendt DN's debattredaksjon - hvor det naturligvis havnet i søppelbøtten)

Ikke kødd med poteten min

Norske smakspreferanser er relativt begrensede. Noen ganger er det kanskje like greit.

Skal det være salt og pepper eller paprika? Eller skal vi skeie ut med litt grillkrydder? Utvalget i norske chips-hyller er strengt begrenset, og tillater ikke at det tilføres noe særlig smakskulturell bredde.

Så langt har for eksempel alle forsøk på å utvide smakshorisonten mot britenes salt og eddik havarert. Mon tro hva som ville skjedd dersom Kim hadde begått den kardinalsynd å innføre smaksvarianter fra enda fjernere himmelstrøk.

Når jeg rusler rundt i kinesisk dagligvarebutikker lar jeg meg alltid friste av noe som jeg aldri har smakt før. I et øyeblikk av kulturell beruselse kan jeg veldig lett komme til å ta med meg en pose potetgull med smak av erter, reker, agurk, lime, Beijing duck, tomat eller blåbær, for å nevne et ørlite knippe.

Alt dette har gått ned på høykant uten særlig annen tanke enn at dette var nytt og interessant. Det var helt til jeg forleden kom over en pose potetgull med melkesmak. Nysgjerrig som jeg er kunne jeg naturligvis ikke dy meg.

Jeg bare MÅTTE prøve.

Jeg skal ærlig innrømme at jeg er chipsoman. Det er nok en av grunnene til at det aldri finnes chips i huset hos meg. Det overlever simpelthen ikke et liv i skapet. Melkechips, derimot, er kanskje blant de tingene som kunne gått over dato i kjøkkenskapet hos oss.

Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal beskrive smaken. Den kan kanskje best beskrives som chips drysset med tørrmelk eller et sånt fløtepulver som finnes på café.

For første gang i mitt liv har jeg nådd en denne milepælen: Jeg har spist en type chips som jeg ikke liker. Det tok noen år.

Grattis, mann!!!

Og sånn, helt plutselig kom jeg over en type til. Hva sier du til potetkuler med blekksprut-smak?

Beklager, sultne barn i Amerika. Den gikk også i søppelet.

To typer refusert på så kort tid. Det må kanskje feires.

Med potetgull???

Tja til hijab!

Skal man tro Aftenposten er det uintelligent å si ”tja til hijab”. Når jeg kjenner etter, så er jeg faktisk ganske uenig i det.

Jeg har lenge tenkt på en av de annonsene som Aftenposten har gående på sin nettside. Den viser først noen slagord og deretter en annonsetekst. Blant slagordene er:

”Tja til hijab”

”Noen ut av Irak nå”

”Han derre må gå av!”

Deretter annonseteksten: ”Leser du mer forstår du mer.”

Så glupe

Aftenpostens annonseavdeling leser sikkert Aftenposten hver dag. Derfor føler de seg sikkert veldig glupe og innsiktsfulle. Derfor mener det at det er åpenbart at man må ha noen skruer løs dersom man sier tja til hijab.

Jeg, som er en helt vanlig mann, som ofte synes at Aftenposten er en litt sneversynt og irrelevant avis, synes faktisk at slagordet ”tja til hijab” er ganske bra.

Når jeg tenker meg om, så tror jeg faktisk at jeg står for et klart og tydelig tja til hijab.

Er det egentlig noen grunn til at man skal si et krystallklart ja eller nei? Finnes det ikke nok idiotiske skillelinjer i samfunnet. Har vi ikke nok vi kan slåss om? Kan vi ikke bruke energien vår på noe bedre enn å slåss om et hodeplagg?

Norsk frihet

Jeg kan tenke meg mange grunner til at det ikke er så viktig å ta noe entydig standpunkt i denne saken. I tillegg mener jeg det er pussig at man i Norge fikk en diskusjon om hijab basert på et spørsmål om å bruke dette plagget sammen med politiuniform.

I Norge har vi religionsfrihet. Man har rett til å bruke et kors rundt halsen om man er kristen eller en kalott på hodet om man er jøde. Man kan la skjegget vokse som uttrykk for at man tilhører en muslimsk trosretning eller bruke turban for den saks skyld.

Spørsmålet er vel mer hva man er vant med at politiet skal kle seg i, og hva man tror vil skape problemer i politiets arbeid.

Likhet

Jeg har aldri hørt noen som har nektet politifolk å ha et kors rundt halsen hvis de er kristne. Hvorfor skal man da nekte muslimske kvinner å bære hijab hvis de gjør dette på grunn av sin religion?

Hvis jeg legger bare dette argumentet til grunn vil jeg si ja til hijab, fordi det signaliserer likebehandling av forskjellige religiøse symboler.

Men – man kan også hevde at hijab ikke nødvendigvis eller bare er et religiøst klesplagg. Og ikke alle bærer det fordi de vil vise sin tilhørighet til islam. Noen bærer det kanskje fordi deres mann, bror eller sønn krever det. I så fall er det jo et uttrykk for tvang og ikke frihet og dette er i strid med de frihetene vi påberoper oss i Norge.

Hvis jeg legger bare dette argumentet til grunn vil jeg si nei til hijab.

Enten eller

Hvis man går inn for full frihet til å velge selv, vil det si at man bør kunne velge å bruke hijab sammen med politiuniform på lik linje med andre religiøse symboler. Alternativet må være et forbud mot å bære religiøse symboler sammen med sin tjenesteuniform, uavhengig av hvilke religion man tilhører. Alt annet vil da faktisk være å diskriminere.

Summerer jeg så sammen disse argumentene, ser jeg at det finnes gode grunner for å si både ja og nei til hijab. Standpunktet er faktisk situasjonsbetinget og avhengig av den friheten muslimske kvinner har til å velge.

Basert på det vil jeg si et klart tja til hijab og et like klart ja til at alle bør ha full frihet til selv å velge om de vil bære slike religiøse symboler.

En Thorbjørnetjeneste

Thorbjørn Jagland har startet jakten på sitt politiske ettermæle. Det gjør han ved å latterliggjøre Nobels fredspris for hele verden.

Da jeg kjøpte avisen i helgen, fikk jeg lettere granatsjokk. Nobels fredspris var smurt utover hele fremsiden på kinesiske aviser. Ikke bare for å fortelle hvem som hadde fått prisen. Titlene var av slaget ’It’s true, Obama got he Nobel Prize’. Artiklene beskrev vantro over en så håpløs utnevnelse.

USAs president, Barack Obama har sagt mye fint i sin tid, men så langt har han ikke gjort noe som det er verd å skrive hjem om, sa en kinesisk ekspert som en kommentar til at Obama er tildelt Nobels fredspris. Ikke helt med disse ordene, naturligvis.

The New York Times tar dette resonnementet mye lengre, i sin kommentar ’Norwegian Word’. Her etableres ordet thorbjorn som et adjektiv som beskriver noe som ligger innimellom ’overrasket’ og ’lagt i ruiner’. Her oppfordres nordmenn indirekte til å holde kjeft og å fortsette å henge i skjørtene på USA, slik vi har gjort de siste 50-60 årene.

Et utdrag fra artikkelen (som er skrevet som talen Obama neppe vil holde i Oslo) går omtrent slik: 'Jeg elsker Oslo. Jeg hadde akkurat gleden av å utforske dette fantastiske landet. Min datter Sasha fikk mulighet til å klappe et reinsdyr. Tolv minutter seinere fikk hun Nobels pris i Zoologi'.

Kan det sies klarere hvor løk beslutningen er om å gi Nobels frespris til en som har vært amerikansk president i litt over 14 dager.

Thorbjørn, du trenger å lese dette: Prisen skal gå til noen som har gjort noe for fred i verden – ikke til noen som snakker om at de tenker å gjøre noe en gang i fremtiden. I så fall kan du like gjerne lodde prisen ut KFUMs julebasar.

Den ene dagen bestemmer president Barack Obama at han skal sende flere soldater til krigen sin i Afghanistan. Den neste dagen får han Nobels fredspris.

Det var ille nok da krigshisserne på Vestbredden fikk fredsprisen for noen år siden. Med litt godvilje kunne denne utnevnelsen betraktes som modig og politisk potent i stedet for som et diktat fra Pentagon.

Dersom USA nå invaderer Iran i tillegg til Irak, Afghanistan, krigsoperasjonene sine i Pakistan, Somalia, etc, etc, så har altså Nobelpriskomiteen under ledelse av Thorbjørn Jagland maktet å gjøre prisen ytterligere irrelevant.

Det får meg til å mene at adjektivet thorbjørnet, som The New York Times lanserer som nytt norsk ord, må få følge av et substantiv.

Substantivet thorbjørn må brukes omtrent slik: 'For en thorbjørn!'
Alternativt kan man etablere substantivet 'thorbjørnetjeneste', som uttrykker når man har gjort noe skikkelig tankeløst som får en hel nasjon til å fremstå som dustemikler eller noe svært verdifullt til å fremstå som lommerusk.

Det er fali’ det…

En kinoreklame fra Folkehelseinstituttet forteller i klartekst at det enorme influensa-hysteriet er sterkt overdrevet.
I dag var jeg på kino. Jeg så en bra film, men det var ikke poenget her. 

Rett før filmen startet, ble det sendt en reklame fra Folkehelseinstituttet om den pågående infleusa-epidemien. Der ble det sagt omtrent følgende:

Influensaen er som en hver annen influensa, ubehagelig men relativt ufarlig.

Symptomene er normalt feber, hoste og verk i kroppen. Blir man syk skal man holde seg hjemme i sju dager så man unngår å smitte andre.
Den oppvakte leser vil registrere at Folkehelseinstituttet IKKE nevnte at man skal legge seg i respirator, eller at man verken skal hamstre hermetikk, vaksiner, ammunisjon eller annet som tyder på at noen større krise er på vei.
Man skal holde seg i ro.
Jeg hører til stadighet rundt meg at de aller fleste er irriterte over at en vanlig influensa-epidemi blåses opp til meningsløst store dimensjoner. Det får meg noen ganger til å tro at pandemi-hysteriet er noe som bare finnes i blodtåken i mediehusene.
Men man må vel stole på at de måler at det de skriver han en slags interesse. Det betyr ikke at det de skriver er verken sant eller viktig. Men det kan like fullt være at det er mange mennesker som leser disse sakene.
Skal man tro Folkehelseinstituttets nettside, pandemi.no, svirrer mediehusene fortsatt rundt i blinde i sin blodtåke ett eller annet sted. Derfor finner Folkehelseinstituttet det riktig å korrigere det Dagsavisen mener er skjødesløs omgang med folks sikkerhet (etter at Folkehelseinstituttet har kjøpt 9,4 millioner vaksiner – altså to per hode her til lands…)
Dagsavisen mener åpenbart at vi er som Solan Gundersen. Det er noe eget urnorsk, bondsk og forskremt over ham når han sier; ”det er fali’ det”. 
Og kanskje er vi litt som Solan Gundersen selv om det ikke virker slik fra her som jeg befinner meg. For noen må det være som gjør at avisene fortsetter å skremme og desinformere det norske folk til de grader.

Tomt i tenketanken

Sommerens debatt om Høyres ideologiske tankegods har etterlatt et inntrykk av et parti som er mentalt på felgen. Erna Solbergs tanker om sykehusreform styrker inntrykket.

Erna Solberg gir noen gode svar om hva partiet har på lur i artikkelen som heter ’Blågul helsesamling’ i DN mandag 24. august. Ifølge denne artikkelen sier mesteparten av de borgerlige partiene at de vil avskaffe de nylig opprettede Helseforetakene.

I artikkelen sier fru Solberg at en ny modell for styringen av sykehusene vil være klar i løpet av neste fireårsperiode hvis Høyre bestemmer. Dette utsagnet fremstår på mange måter som et slags sannhetsbevis på at Høyre er et parti på leting etter sin egen sjel.

1/ En omgjøring av statseide sykehus til en foretaksmodell fremstår som rendyrket konservativ politikk. Nå vil man altså reversere denne reformen og gå tilbake til modellen med sykehus styrt av et direktorat. Det er ikke lett å se at dette skal gjøre ting noe bedre. Det er heller ikke lett å se at dette skal gjøre helsevesenet mer effektivt enn det er idag.

2/ Når Høyre vil gå bort fra en foretaksmodell på sykehusene, vedkjenner de vel at en av deres viktigste saker på 1990-tallet er en fiasko. Hva de vil nå, er ikke lett å skjønne, heller ikke hvordan de skal kunne gjøre noe som ligger nærmere partiets antatte ideologiske grunnfjell. Å kopiere det amerikanske systemet kan neppe være noe alternativt, da dette allerede har vist at det er verdens dyreste, men slett ikke verdens beste.

3/ I og med at Høyre ikke kan si noe om hvilke alternativ de ønsker seg, må vi anta at de ikke har noen ideer eller planer for det. Her innrømmer Høyre at det er tomt i tenketanken i en stor nasjonal sak midt i en valgkamp.

4/ Når Solberg sier at Høyre vil komme opp med en alternativ ide bare hvis partiet kommer i posisjon, så sier hun både at partiet ikke har noe å fare med og at de vil avstå fra å jobbe for å realisere noen for m for Høyre-politikk mens de er i opposisjon. Hvis de kommer i posisjon skal jobben først påbegynnes når Siv Jensen har fått nøkkelen til statsministerkontoret.

Midt i valgkampen var dette sikkert svært nyttig informasjon for alle som ønsker seg andre tanker enn dem som tenkes hos de rødgrønne. Å signalisere at det er tanketomt på Høyre-loftet fremstår nesten som en gavepakke til Stoltenberg. Og det er kanskje like greit hvis de borgerlige likevel ikke har noen ide om hvordan de skal forvalte en av fellesskapets viktigste oppgaver.

Propagandaens profitt

Den sveitsiske medisin-produsenten Roche tjener rått på salget av Tamiflu, skal man tro DN. Og det mener jeg bestemt at man skal i denne saken.

Allerede da de aller første avisene skrev "nøff nøff" med blod på forsiden av sine aviser, antok jeg at dette ville komme til syne ganske direkte på bunnlinjen til Roche. Derfor har jeg allerede skrevet at dette stinker kommersielle interesser av hele denne saken.

Lesere av denne bloggen vil også huske at jeg jeg hele tiden har skrevet at det er grunn for å vise edruelighet før man bidrar til å spre skremselspropaganda om denne sykdommen.

Derfor var det slett ikke overraskende at en representant fra Folkehelseinstituttet igår sa følgende om faren ved denne sykdommen:

Folk blir jo litt skremt når de leser i avisen at denne sykdommen er så farlig. Men det er så langt ingen grunn til å anta at denne sykdommen er farligere enn vanlig influensa. Funn så langt antyder at den faktisk er mindre farlig enn vanlig influensa.

Se så!

Så langt er 85-90 personer blitt smittet av sykdommen i Norge. Dette er da slett ikke noe å engste seg for. Jeg har ikke hørt noe om at folk dør som fluer/griser.

Snarere tvert imot: Forleden dag leste jeg nemlig at mennesker over 60 ser ut til å være immune mot svineinfluensa.

Etter mine begreper er dette en helt vesentlig bit med informsasjon, som inneholder utrolig viktig informasjon om hvor skummel denne sykdommen egentlig er.

Hvis personer over 60 år allerede er immune mot denne sykdommen, så betyr det at dagens svineinfluensa er det samme viruset som herjet verden på 1940-50-tallet. Det betyr at dette viruset har eksistert i beste velgående i 60 år uten at det har voldt videre skade eller hodebry.

Viruset har heller ikke mutert til å bli noen ny variant av svartedauden, slik mange medisinmenn (les medisinselgere) vil at vi skal tro idag.

Så kan vi stille oss spørsmålet: Hvis dette viruset har eksistert i sin nåværende form i over 60 år uten å mutere til noen ny variant av svartedauden, hva er da sjansene for at det skal skje idag, i morgen eller en gang seinere i år?

Sannheten må være at dette er utrolig lite sannsynlig. Dette vet naturligvis Roche og alle andre som kan tjene penger på influensa-vaksine. Men de ser en mulighet for å tjene seks milliarder franc på å skremme livskiten ut av deg og meg. Og som alle andre griske i denne verden, så velger de å inkassere seks milliarder istedet for å fortelle oss sannheten. Svært mange andre ville nok gjort det samme.

Dessverre! Propagandaens profitt er enorm i dagens endimensjonale medieverden. Det gjør at myndigheter, politikere og andre som er opptatt av befolkningens helse må være ekstremt varsomme med å kaste seg på karusellen i forhold til en sykdom som ikke eksisterer.

For den farlige varianten av svineinfluensa finnes ikke ennå. Vi er bare blitt skremt til å tro at den vil oppstå, slik at vi skal signere ordrene på Tamiflu.

Drøy virkelighetsforståelse

Irak er nærmere krig enn noensinne, skriver dn.no idag i denne artikkelen.
Denne teksten er lagt inn som kommentar til den samme artikkenel på nett.
Tittelen i denne artikkelen leder oss til å tro at Irak ikke er i krig idag. Innforstått betyr dette at USA ikke har drevet en krig i landet siden 2003. Hvor tar dn.no/TDN Finans dette fra? Den som leser annet enn Reuters vet at krigen i Irak idag har vart lenger enn andre verdenskrig. Mer enn en million Irakere er drept i konflikten. To millioner er alvorlig såret. Mellom fire og fem millioner mennesker er permanent fordrevet fra sitt land. Økonomi, det politiske system, vann, kraft, sykehusvesen, etc er bombet tilbake til steinalderen, takket være USA og deres kumpaner. Dette er veldokumentert i artikler og bøker, som for eksempel The Three Trillion Dollar War, skrevet av blant annet nobelprisvinner Joseph Stiglitz. Hvis han kaller dette en krig, hvordan kan DN hevde at dette ikke er en krig. Det er på tide med en realitetssjekk, vil jeg hevde.

Dette visste du ikke om Pentagon

De fleste vet at Pentagon har verdens proffeste propaganda-apparat. Men de færreste vet hvor dårlige de er til å regne.

Noen ting vet man liksom bare om Pentagon. Man vet for eksempel at de har verdens største og proffeste propaganda-maskineri (sjekk linken til høyre merket USA's Department of Attack om du ikke vet det).

Om man har sovet i propaganda-timene på skolen kan man ikke drepe en million mennesker i Irak og få det til å høres ut som om man har gjort irakerne en tjeneste.

Et tiår med blokkade
Man vet for eksempel også at Pentagon er elendig på etterretlighet i sin etterretning. Det viste de for hele verden da de fabrikkerte et dokument som angivelig beviste at Saddam Hussein hadde et atomvåpenprogram.

Alle visste at Hussein hadde hatt forbud mot å importere kjemikalier sterke nok til å lage så mye som grønnsåpe det siste tiåret før han ble drept. Men atomvåpen hadde han – liksom.

Alle vet at Pentagon bare ville ha fingrene sine i den irakiske oljen. Alle vet at Pentagon i dag har fått fingrene sine i oljen – og at dette er en av grunnene til at de stadig har en skitten finger med i spillet.

Men færre vet at Pentagon er like dårlig i sin regnskapsførsel som de er i å finne atomvåpen i Sentral-Asia.

Stryk i regnskap
Vet du for eksempel at Pentagon har fått stryk av den amerikanske riksrevisjonen gjennom hele Bush sin administrasjons-periode? Det visste i alle fall ikke jeg.

Ikke før jeg leste boken ”The three trillion dollar war” av Joseph Stiglitz og Linda Bilmes. De hevder med styrke at Pentagon har strøket i regnskap hvert år det siste knappe tiåret. Hvert år har de fått underkjent sine regnskaper og fått kritikk for ikke å vise frem hvor mye penger de bruker, hva de bruker penger på og hvordan de kontrollerer egen pengebruk.

Stiglitz og Bilmes hevder også at Pentagon er like dårlig til å finne løsninger på USA’s sikkerhetsproblemer som de er til å regne:

”Invading Iraq after 9/11 was about as logical as if we had invaded Thailand after Pearl Harbor”, skriver Stiglitz og Bilmes i sin bok.

A+ i propaganda
Seks og et halvt år etter at de invaderte dette landet, står de fortsatt med enorme styrker i landet. Selv om invasjonen i utgangspunktet var et rent brudd på folkeretten, skyter amerikanerne fortsatt irakere daglig. Og de hevder fortsatt at de er der for å hjelpe til med å gjøre landet fredeligere og mer demokratisk.

Norsk media fremstiller fortsatt amerikanske soldater som heltemodige og tapre krigere som løper mitt og ditt ærend i kampen mot en eller annen oppdiktet terrorist.

Ja, det er sant – propaganda kan de - minst like bra som Goebbels kunne det.

Paranoid blogdroid

Bloggen min kommer ikke på. Noen sperrer den med vilje. Jeg overvåkes i sanntid. Man kan bli paranoid av mindre.

Dette er bare noen tanker samlet etter at jeg forgjeves har forsøkt mange forskjellige midler for å legge ut blogger fra Kina. Jeg vil bare fortelle hvordan det faktisk arter seg når man blir scannet og blokkert mens man jobber på nettet.

Bloggen min skulle ikke på. Man kunne nesten trodd at noen visste at jeg ville skrive ufordelaktig om amerikanernes folkemord i Irak.

Men jeg satt i Kina. Hvorfor skulle kineserne ville stenge ute mine blogger hvor jeg trekker amerikansk heltemot i tvil. De burde sende folk på døren for å takke meg.

Man kan bli paranoid av mindre.

Heldigvis tror jeg at kinesernes automatiske blogscan er mer paranoid enn meg. Den skanner sannsynligvis etter alt politisk potent materiale, og sperrer etter beste evne. Slik artet det seg i alle fall:

Kokebok i nettsensur
1/ Jeg legger ut blogger – og blir deretter sperret ute fra blogspot.
2/ I første rekke holder det at jeg endrer fra en nettleser til en annen. Når Opera er sperret, skifter jeg til Firefox, etc.
3/ Når mulighetene der er oppbrukt, ser jeg først mørkt på det. Men så husker jeg at jeg vanligvis brukte en proxy-server for å komme meg inn på nettsteder som Wikipedia, BBC, etc mens jeg jobbet som journalist i Kina. En lang stund funket det ganske greit.
4/ Men så finner noen ut at jeg bruker proxyer for å komme inn på blogspot fra Kina. Jeg logger meg på utavboksen via proxy-serveren nicetrick og skal til å legge ut en ny blogg. Mens jeg holder på med det, blir jeg plutselig utestengt både fra blogspot, nicetrick.info og det hele.
5/ Jeg søker opp en ny lister over proxy-servere og prøver en annen. Nå – men jeg forsøker, blir jeg nektet adgang til den ene proxy-serveren etter den andre, omtrent på samme vis.

123proxy .nl stenges

Guar.info stenges

014.ca stenges

Hafnium.info stenges

Jeg tenker naturligvis ”vattafakk”. Men det er ikke lenge til jeg skal tilbake til Norge. Da vil den ferdigskrevne bloggen komme på nett uansett.

Konspirasjoner og systemkritikk
Jeg synes egentlig ikke det er så ille å bli utestengt fra bloggen min. Jeg er vant med at folk kaller meg mester i konspirasjonsteori. Til og med kjæresten min spøker med at jeg er i stand til å avslutte et hvert resonnement med at Pentagon har en skitten finger med i spillet.

Og hun er jo ikke så langt unna sannheten i og med at noe av det som opptar meg mest akkurat nå er sikkerhetssituasjonen i Sentral-Asia (som jeg velger å kalle det andre kaller Midt-Østen).

Selv omtaler jeg meg selv gjerne som rabiat fritenker.

Jeg burde kanskje kalle meg selv for notorisk systemkritiker, for det er egentlig det jeg tror jeg er. Det er i alle fall derfor bloggen min kalles utavboksen. Jeg stiller spørsmålstegn ved ting de fleste opplever som opplest og vedtatt. Jeg nekter å tro på alt jeg blir fortalt, bare fordi VG eller Aftenposten har trykket den samme løgnen mange nok ganger.

Etter dette kommer jeg kanskje til å havne på hatlisten til alle som hater folk som lager karakteristikker av seg selv. Det får stå sin prøve. Jeg er ganske fornøyd med denne bloggen.

I alle fall med tittelen, som jeg har lånt fra Radiohead og bare tilpasset bittelitt.

Please President Obama, don’t send “help”

I just read in the newspaper that President Barack Obama is deeply troubled over violence in Teheran. Let’s just pray that he doesn’t decide to help Iran in the same way USA has helped Iraq and Afghanistan.

I wonder if USA’s president Barack Obama is similarly troubled over the violence his own army is creating in neighboring Iraq and Afghanistan. Roughly one million Iraqis have been killed after the American led invasion started in 2003. More than two million Iraqis are seriously injured and between four and five million people are permanently displaced from their homes.

Everything in ruins
Today Iraq’s political system is in complete ruins.

Iraq’s energy and road infrastructure have broken down completely. People in Bagdad have electricity only a few hours every day.

Water resources in Iraq are destroyed, leading to a rampant cholera epidemic.

Hospitals outside American army bases lack everything from medicines, water and electricity.

Violence has never been more widespread after the Iraqi army has been dispersed and their weapons distributed among a frustrated, tormented, hungry and unemployed population.

Unemployment has never been higher in Iraq; and is around 40 percent among young men.

In fact people’s lives were probably better; their future hopes were higher when Saddam Hussein was in power.

We're being fed bullshit
President Barack Obama may have been fed the same bullshit story about what is happening in Iraq that the rest of us have. That may be the reason why he is more troubled over what is happening in Teheran after a democratic election, than what his own army is doing in three of Iran’s neighboring countries (if we also count Pakistan).

I only hope he doesn’t decide that Iran also needs the same sort of gunpoint democracy that the USA has contributed to in Iraq.

We are constantly told that American soldiers are brave and strong freedom fighters, fighting for a peaceful Central Asia (Middle East) without terrorists. But this area has never been in a worse state, a more unsafe place and riddled with so much war and terror as after USA wanted to send “help”.

The only way president Obama can rid this place of terrorists, is by calling his invasion army home.

Everyone else knows that a divide and conquer strategy is a recipe for suppression, chaos, instability and not a tool for building democracy, trust and stability. You can’t kill a man’s wife and children, run the rest of his family out of the country, put a gun to his head and tell him to respect you and your precious values.

In Europe we learnt this during the Second World War. Hatred towards the Germans has been deep rooted and can some places be found still, after they tried to befriend us with the same kind of bombardment, destruction, killing and pillaging that today is called a campaign for a more democratic and peaceful Iraq.

It is time we all acknowledge this, before we let the Americans bomb a democratic Iran back to Stone Age the same way they have done in Iraq and Afghanistan.

So please President Barack Obama. Don’t send help!

Svin, svin, svin!

Verdens helseorganisasjon, roper svin, svin. Har vi ikke et folkeeventyr som forteller hva som skjer om man roper svin, svin i tide og utide?

Verdens helseorganisasjon (WHO) har nå bestemt at svineinfluensa skal klassifiseres som en verdensomspennende pandemi (fint ord for epidemi). Jeg mener det er flere grunner til at dette er uklokt:

1/ 147 mennesker er til nå bekreftet døde av svineinfluensa på verdensbasis. Dette er et usannsynlig lite tall. Dette betyr fortsatt at denne sykdommen er ualminnelig ufarlig.

2/ Hvis man roper ulv, ulv (eller svin, svin) for den minste lille flis, så fratar man seg selv noen viktige virkemidler som man trenger den gangen vi rammes av noe som er virkelig alvorlig. Jeg mener at WHO på denne måten skusler bort et virkemiddel på en filleting. Resultatet av at de roper svin, svin denne gangen er at vi velger å betrakte dem som uvitende dustemikler den gangen det virkelig er alvorlig.

3/ Det stinker kommersielt og politisk press lang vei av hele historien rundt svine-influensa. Noen vil selge medisiner og andre vil drive handelskrig. WHO fremstår som en nyttig idiot – og lar seg villig bruke. Ergo gjør de seg selv irrelevante i fremtiden.

4/ Kampen mot svine-influensa fremstår som en usannsynlig stor feil-prioritering. I fjor ble 6000 mennesker drept av den meksikanske mafiaen. Folk dør som fluer av skader relatert til tobakk, alkohol og sukker. Trafikken tar hver dag flere liv enn det svine-influensa har gjort til nå. Tuberkulose, kolera og andre alvorlige sykdommer er på fremmarsj. Sult tar hver dag flere liv i mange afrikanske lend enn det svineinfluensa har gjort i hele år.

Det er ikke noe rimelig forhold mellom den faren som denne sykdommen representerer, den medieoppmerksomheten den får, de pengene som skal brukes på å løse den og den politiske prestisje som investeres i å få dette til å fremstå som vår samfunnsfiende nummer to (rett etter arabere og muslimer).

5/ Dette fremstår mer som en skremsels-kampanje som skal skremme oss til å godta mer overvåking, strengere flyplass-sikkerhet, osv. I stadig økende grad virker dette utelukkende som en sak der vi skal skremmes til å godta begrensninger av vår frihet på grunn av en trussel som ikke finnes. Dette er en hersketeknikk som ofte brukes i politiske ideologier vi liker å tro bare finnes i bøker (som George Orwells 1984) og filmer.

6/ For hver gang WHO roper ulv, så rammes verdens matproduksjon. Denne gangen var det svineproduksjonen i mange land som ble rammet. Gårder blir satt i karantene, dyr destruert og handel med matvarer stoppet opp. Hvis man antar at vi allerede har for lite mat på jorden til å fø verdens befolkning, så må man tenke seg grundig om før man gjør noe som fører til at matproduksjonen rammes, at mat destrueres eller at skjevfordelingen mellom rike og fattige øker ytterligere.

Jeg startet denne teksten med å vise til folkeeventyret om gjeter-gutten som ropte ulv, ulv, når han var ensom og satt på setra alene med sauene sine. De fleste vil vite at eventyret sluttet med at den gangen ulven kom, var det ingen i bygden som kom til unnsetning.

Nå har WHO først ropt fugl, fugl, fugl, da de fant en ganske ufarlig fugleinfluensa

Nå roper de svin, svin, svin etter å ha oppdaget den enda mindre aggressive svine-influensa.

I morgen roper de ku, ku, ku eller laks, laks, laks. Hva skal vi tro da?

Ikke stjel pensjonen min

I det siste har jeg vært vitne til omfattende forhandlinger som dreier seg om fordeling av milliarder av kroner i forbindelse med pensjonsreformen. I mine øyne er dette et rent sykdomstegn ved den bebudete pensjonsreformen. Man kan ikke spare pensjonskroner på vegne av Folketrygden ved å la en liten gruppe forhandle seg til store ekstra ytelser i innspurten. Regningen for alt som er gitt bort ved forhandlingsbordet sendes direkte videre til alle under 40 år. Dette er grunnleggende asosialt, usolidarisk og urettferdig.

I mine øyne er det et ran, med mindre regjeringen kompenserer – krone for krone – det de har gitt bort ved forhandlingsbordet.

Jo før vi innrømmer at den foreslåtte pensjonsreformen er et blindspor, jo enklere er det å redde stumpene av den norske velferdsmodellen. Jeg vil her i korte trekk forsøke å forklare hva jeg mener er galt med pensjonsreformen slik den foreligger i dag. Jeg vil deretter foreslå hvordan den enkelt kan gjøres enklere, mer rettferdig og mer bærekraftig.

Slåss om kakebiter
Dagens system er konstruert på en alt for komplisert måte og med muligheter for å forfordele enkelte grupper. Faktisk er muligheten for forfordeling en av de grunnleggende forutsetningene i den nye reformen. Det er dette som gjør at fagforeningene i det siste har forhandlet knallhardt for å sikre at akkurat deres medlemmer får en litt større del av den totale pensjonskaken.

Problemet med dette er at vi bare har en pensjonskake. Og når en gruppe forhandler seg til et større stykke, betyr det at resten blir stående igjen med et mindre stykke.

Det systemet vi er i ferd med å etablere er med andre ord et system som forfordeler alle dem som i dag er mellom 40 år og pensjonsalder. Dette skjer på bekostning av resten av befolkningen.

Forhandler om å gi meg mindre pensjon
Man har nå laget et system som tillater at denne gruppen presser gjennom endringer av en allerede dårlig reform som går i deres egen favør. Med mindre regjeringen kompenserer alt det som denne gruppen forhandler seg til, så betyr det at denne gruppen samtidig forhandler frem en forringelse av pensjonen til meg, alle i min aldersgruppe og alle som er yngre enn meg.

For meg fremstår dette etter hvert som det reneste pensjonsran.

Aldersgrense for de få
Ett av hovedproblemene med pensjonsreformen er, slik jeg ser den, at den legger opp til en slags kvasi-human vurdering av når en liten gruppe mennesker bør ha lov til å gå av med pensjon. Denne aldersgrensen er akkurat nå gjenstand for forhandling.

Problemet med en slik aldersgrense er at den ikke vil gjelde for alle. Ifølge regjeringens forslag til pensjonsreform må alle under 40 år jobbe 43 år før de kan få ”full” minstepensjon. Har man da littegrann utdannelse, blir man fort 70 før man kan ta ut sin dyrt oppsparte minstepensjon.

For å få noe ut over minstepensjon må denne gruppen supplere Folketrygden med private pensjonsalternativer. Til alt overmål er disse ordningene gjort obligatoriske, hvilket sikrer at alle markedsmekanismer innenfor dette sparesegmentet er satt ut av spill.

Uttak uten dekning
Et annet hovedproblem er at pensjonsreformen forsøker å bestemme hvor høy pensjon en liten gruppe mennesker kan få. Dette gjøres ved at man utelukkende ser på hva personer i denne gruppen tjente i sitt siste år i arbeid. Men man vurderer ikke samtidig hva disse personene har betalt inn i av penger til Folketrygden og hvilke verdi disse pengene har på det tidspunktet denne personene går av med pensjon.

Konsekvensen av en slik løsning er at Folketrygden tappes for penger i økende tempo fordi pensjonistene tar ut stadig mer i pensjon, uten at dette er innbetalt over lønnslippen i forkant.

Økonomisk absurd reform
Et tredje hovedproblem med pensjonsreformen er at den ikke løser det underliggende problemet i Folketrygden. Dette har oppstått fordi man har latt noen grupper forhandle seg til større og større ytelser, uten at dette er kompenser med større inntekter til Folketrygden. Ergo står vi nå i en situasjon hvor vi ser at Folketrygden kommer til å gå tom for penger en eller annen gang i fremtiden.

Den pensjonsreformen som det i dag er bred politisk enighet om, forsøker å løse dette underliggende problemet ved å la en liten gruppe mennesker forhandle seg frem til enda bedre ordninger enn det de allerede hadde. Sett fra utsiden virker en slik løsning ulogisk og langt på vei økonomisk absurd.

Folketrygdens endelikt?
Sett fra utsiden arter denne saken seg slik: Regjeringen har et pensjonsproblem fordi det er et langsiktig underskudd i Folketrygden. Regjeringen velger å kjøpe seg ut av det uten å gjøre opp regningen nå. Det betyr at man, med vitende og vilje, skyver en enda større del av regningen for denne pensjonsreformen over på alle som er under 40.

I mine øyne fremstår dette som så skamløst usolidarisk at jeg har problemer med å skjønne at dette i det hele tatt kan ha opphav i en sosialistisk regjering. Jeg kan ikke skjønne noe annet enn at dette på sikt vil gjøre Folketrygden irrelevant, det vil destruere store deler av det norske velferdssystemet og føre til en dramatisk forringelse i den generelle skattemoral.

Min ideelle løsning
Det som er underlig med den dårlige pensjonsreformen, er at den kunne vært laget på en måte som vil gjøre den hundre prosent bærekraftig, samtidig som den fordeler penger solidarisk og likt til alle medlemmer av Folketrygden. Min ideelle pensjonsreform ser slik ut:

Folketrygden må for det første deles i to deler – en for pensjon og en for andre trygdeytelser. På den måten kan man isolere den delen av trygdeytelsene som man vet må gå til pensjon for at denne delen av Folketrygden skal være bærekraftig. Det betyr også at man ikke kan sause sammen ytelser til pensjon og ytelser til arbeidsledighet, sykefravær eller andre ting.

Ergo blir det lettere å se at ikke pensjonskronene spises opp hvis sykefraværet eller arbeidsledigheten stiger i en periode.

Felles-ordning med individuell oppsparing
Folketrygdens grunnpensjon må være en ren minimumsytelse som utbetales til alle uavhengig av arbeidsinntekt eller opptjeningsår – omtrent som dagens minstepensjon. Denne må skjermes fra alle rettigheter til særbehandling for grupper eller justering ut over det man til enhver tid vet er bærekraftig på lang sikt.

I tillegg må alle arbeidstakere ha rett til å gjøre individuelle innbetalinger til Folketrygden for å spare til sin egen pensjon. Dette vil føre til at alle med arbeidsinntekt kan bestemme selv hvor mye de vil ha i pensjon og hvor tidlig eller seint de vil slutte å jobbe.

Konsekvensen av en slik ordning vil være at alle som vil gå tidlig av med pensjon må betale inn mer til sin private pensjonskonto. Vil man ha en høyere ytelse må man også betale inn mer. Vil man ha i pose og sekk, kan man i prinsippet få det, men da må man også betale prisen selv.

Garantert bærekraftig
Det gode med en individuell innskuddsmodell er at den garantert sikkert er bærekraftig, fordi alle bare tar ut det de har betalt inn til sin egen pensjon. Den er også solidarisk fordi Ola ikke kan forhandle seg til en rettighet til å få noen av Kari sine pensjonskroner, slik ordningen tillater i dag.

Det beste med slik individuelt basert ordning er at den kan gjøres lik for alle, også for dem som i dag er selvstendig næringsdrivende og som på mange måter faller litt utenfor dagens trygdeordninger.

Min foreslåtte ordning baserer seg med andre ord på at alle betaler inn til sin egen pensjon i Folketrygden og at ingen kan ta ut mer enn det de selv har betalt inn. En slik ordning vil helt utvilsomt være bærekraftig, helt uavhengig av størrelsen på oljefondet eller tidshorisont.

Med en slik ordning i bunn vil det være lettere for alle under 40 å godta at det lages overgangsordninger for dem som nærmer seg pensjonsalderen.

Til en viss grad skjønner jeg at dette kan være nødvendig. Men regjeringens plikt må i en slik situasjon være å sørge for at det som allerede er innbetalt til Folketrygden fordeles så rettferdig som mulig. Rettferdighet oppnår man ved å ta bort den muligheten som noen har i dag til å kunne forhandle seg frem til ytelser fra fellesskaper uten at de samme ytelsene vil gjelde for alle medlemmer av Folketrygden.

Meksikansk u-hjelp til USA

USA vant handelskrigen mot Mexico. Så langt har Mexico tapt 70 milliarder dollar på en måned på grunn av svine-influensa. Disse pengene arter seg i dag som en ekstra hjelpepakke, eller u-hjelp, til kriserammet og konkurranseutsatt amerikansk industri.

De største taperne i denne handelskrigen er naturligvis meksikanerne. De nest største taperne er alle som har latt seg skremme til å tro at svine-influensa-historien var noe annet enn proteksjonisme og som dermed har brukt penger på ubrukelige medisiner.

Liten uskyldig statistikk
Langt bak i Dagens Næringsliv fant jeg forleden en statistikk som viser hvordan handelsbalansen til OECD-landene ser ut for tiden (klikk på illustrasjonen øverst for å se tallene) . Det er en litt unnselig statistikk som ikke vekker noen stor oppsikt i seg selv.
Jeg ville kanskje heller ikke tenkt så stort på den, om det ikke var fordi at denne statistikken forteller at min første analyse av problemstillingen rundt svine-influensa var ganske treffsikker. Statistikken forteller at USA ved hjelp av en skremsel om svine-influensa klarte å stenge en enorm andel av meksikanske produkter ute fra sine hjemmemarkeder.
Så om det opprinnelig ikke ”var meningen” at dette skulle fungere som noen proteksjonisme-kampanje eller handelskrig, så er i alle fall det blitt resultatet. Statistikken fra DN/OECD forteller nemlig at den meksikanske handelsbalansen i løpet av den siste måneden hadde et underskudd på formidable 70 milliarder US dollar.

Utestengt
Dette er, verken mer eller mindre, et ubegripelig stort tall. Dette forteller sannsynligvis at det aller meste av meksikanske varer har vært utestengt fra all verdens eksportmarkeder (og spesielt det amerikanske) den siste måneden.
Slik må i alle fall tallene tolkes, siden et underskudd på handelsbalansen betyr at landet har vært nødt til å kjøpe varer for 70 milliarder mer enn de har solgt varer for.
Hvor kan vi så anta at disse pengene tatt veien?
I og med at USA er Mexicos nærmeste naboland, må man regne med at en vesentlig del av meksikansk handel skjer med dette landet. Jeg vil faktisk anta at størstedelen av handelen skjer med USA, men her mangler jeg harde fakta.

Konkurrenter bortevekk
Ved å stenge grensene mot dette nabolandet, som har en konkurransefordel mot USA på grunn av lavere lønninger, har USA altså oppnådd at opp mot 70 milliarder kroner har gått til kjøp av amerikanske varer i stedet for meksikanske varer.
På denne måten har de nærmes ranet til seg en ekstra tiltakspakke eller u-hjelpspakke fra Mexico verd rundt 70 milliarder dollar.
Slike proteksjonisme-påfunn kommer det altså fra landet som i alle år har kalt seg frihandelens mor. Frihandel er med andre ord bare et gode hvis det kommer USA til gode. Straks USA taper på det, så er vist ikke frihandel noe å satse på likevel.
Det er kanskje noe flere bør ha i tankene når man etter hvert skal begynne å diskutere endringer i store globale organisasjoner som Verdens Handelsorganisasjon (WHO), Det internasjonale pengefondet (IMF), Verdensbanken, etc.
For at noen skal vinne på frihandel, må nødvendigvis noen tape på det. Og hvis USA tillates å sno seg på denne måten, så tillater vi samtidig at de eksportere Svarte-Per og dermed en enorm regning der hvor de måtte finne det for godt.

Stillingskrig om dollar

Hva som skjer i forholdet mellom USA og Kina i nær fremtid er ekstremt spennende og kan bety mye for utviklingen av begge valutaene dollar og yuan.

Denne teksten ble nylig publisert på dn.no som en kommentar til artikkelen ved navnet "Kina advarer USA". Sjekk den artikkelen her: http://www.dn.no/forsiden/utenriks/article1681462.ece (klarer dessverre ikke å legge inn en link fra den proxy-serveren jeg bruker)
Trusselen fra Kina er nemlig høyst reell. Kommentaren til denne artikkelen fortsetter som følger:

I løpet av 2009 har jeg sett flere store nyheter som forteller at Kina nå er på et gigantisk oppkjøpsraid hvor de sikrer seg metaller, olje og andre råvarar i stor skala. Betaling skjer ofte i dollar. I tillegg "lånte" Kina bort et stort antall dollar til det brasiliansle statsoljeselskapet nylig.

Jeg har derfor også lekt med tanken om at Kina nå "bruker" sine dollar nå, og har dette som en mulig strategi for å komme seg ut av den dollar-knipen de er inne i nå. Med verdens desidert største beholdning av dollar og dollar-relaterte papirer vil det være krise for Kina om inflasjonen tar av eller om dollaren devalueres eller svekker seg betydelig mot andre viktige valutaer. Dette vil kutte betydelig i Kinas enorme valutareserver.

Da professor Zhou Dunren (Center For American Studies, Fudan University, Shanghai) nylig holdt et foredrag i Shanghai om makro-forholdet mellom Kina og USA stilte jeg ham spørsmålet om dette ser ut som en mulig strategi Kina kan bruke for å løse sine dollar-problemer.

Til det svarte profesor Zhou at det er lite Kina kan kjøpe som i noen særlig grad vil monne, sett i forhold til Kinas enorme dollar-reserver. Han har jo et poeng, men jeg hvis poenget er å sikre seg råvarer mens råvarer er billig og mens dollaren fortsatt har en viss verdi, så kommer vi sannsynligvis til å se vesentlig flere nyheter av denne typen i tiden som kommer også.

Vi må også huske på at dollar-trusselen virker begge veier i forholdet mellom USA og Kina. Det er altså ikke bare Kina som sitter med et dollar-problem: Dersom Kina bestemmer seg for å avhende alle sine dollar-papirer kommer trolig bunnen til å gå ut av dollaren. Dette vet naturligvis Geitner også!

Frykt og avsky i Det hvite hus

”Alt for mange ganger har ledelsen i Det hvite hus fattet beslutninger basert på frykt i stedet for fremsynthet”. Uttalelsen kommer fra president Barack Obamas munn.

Amerikanerne hevder at de har verdens beste etterretningsvesen i sitt Pentagon. Likevel er det åpenbart at de famler i blinde mange ganger. Det mest åpenbare eksempelet er at de trengte å lyge om at Irak hadde atomvåpen, selv om FNs atomvåpenprogram hevdet at det ikke fantes atomvåpen i Irak.

I etterkant er det bevist at "etterretningsrapporten" som fortalte om dette programmet var en ren fabrikasjon, for å rettferdiggjøre en invasjon av ett av verdens mest oljerike land.

Frykten styrer de folkevalgte
For en tid tilbake avholdt USAs president, Barack Obama sin tale om sikkerhet og etterretning i USA under invasjonskrigen i Sentral-Asia (Midtøsten).

Under denne talen sa han blant annet at ”far too many times, decisions in The white house have been based on fear rather than foresight”. Han kunne knapt hatt mer rett. I denne saken heier jeg skikkelig på USAs nye president, og håper inderlig at han har noe nytt å bringe til verdenssamfunnet – noe vi har ventet på så alt for lenge.
Så vidt jeg kan skjønne er frykt blitt et vesentlig viktigere maktmiddel i løpet av de siste 10-15 årene. Vi ser det i alle deler av samfunnet i dag. Vi har allerede latt oss skremme til å godta at alle som skal fly må strippe ned og levere fra seg alle flytende varer de måtte ha i sin håndbagasje.

Vi har til en stor grad latt oss skremme til å bruke milliarder av kroner på å kjøpe ubrukelig medisin som skal brukes til å kurere en sykdom som er like ufarlig som vanlig forkjølelse. Dette for å nevne noen få eksempler. Den som ser etter fryktkampanjer i dagens medier, vil finne dem nesten daglig. Frykt og skremsel er blitt et viktig pressmiddel både i den politiske og i den kommersielle verden. Og i alt for liten grad er media og opinionen våkne for hva vi skremmes til å gjøre.

Jeg håper inderlig at president Barack Obama tar et oppgjør med denne fryktkulturen, og at han bringer opplyste beslutninger til torgs på vegne av Det hvite hus. Hele verden trenger det.

Den som leser bloggen min vil se at jeg ikke alltid er noen stor fan av president Barack Obama (eller USAs ledelse). Det er sannsynligvis mer rett å si at jeg er ganske ambivalent til hva vi kan vente oss av den nye sjefen for verdens mektigske militærnasjon.

Antimuslim-kampanje
Jeg frykter at han vil fortsette å spre frykt og å kjøre videre på den antimuslim-kampanjen som hans forgjenger så vellykket startet. Men jeg håper at han klarer å snu rundt amerikanernes (og resten av verdens) oppfatning av hva som er klokt og rett å gjøre i Sentral-Asia og Afrika.

Vi trenger en president i USA som det er mulig å stole på. Men jeg frykter at han egentlig har for lite makt til å ha noen særlig innflytelse på den amerikanske olje, militær og narkotikaindustrien i deres jakt på profitt og nye markedsmuligheter i Irak, Iran, Pakistan, Afghanistan, Israel, Libanon og Palestina.

Obama rasler med sabelen

Er Obama kåt på litt krig likevel? Skal man tro CNN i dag kan en invasjon av Iran være nært forestående. Så mye for diplomatiet han lovet verden.

Om ikke lenge får vi svar på hvem USAs president Barack Obama egentlig er. Er han den diplomaten han ga inntrykk forå være under valgkampen, eller er han krigeren som skruppelløst viderefører USAs invasjonskrig på jakt etter olje i den arabiske og persiske verden? Som det fremgår av nyhetene i dag skal Iran altså ha testet en rakett på eget territorium. Sjekk The Guardian her og NRK her for et par vinklinger på denne saken.
























Hvem truer hvem?
USA fremstiller dette som en trussel mot verdensfreden og hevder at Iran ved dette destabiliserer Midtøsten. Jeg vil oppfordre alle til å kikke på kartet over Iran, og legge merke til følgende: USA driver akkurat nå krig i Irak, Afghanistan og Pakistan.
Disse tre landene omringer omtrent Iran. Vi vet at USA ønsker seg oljen som finnes i Iran og Irak.

Så kan vi stille oss spørsmålet: Når verdens største krigsmaskineri driver en krig i tre land på grensen til Iran, hvem er det da som destabiliserer denne regionen? Er det rimelig å mene at Iran destabiliserer denne regionen fordi de skyter opp en rakett på sitt eget territorium?
Hva ville for eksempel vi i Norge ment om USA hadde invadert England, Danmark og Sverige og truet med å bombe oss sønder og sammen hvis vi viste det minste tegn til å ha et militært system?

Leker med ilden
President Barack Obama sier til CNN at Iran leker med ilden og at USA vil ta lederskap i regionen for å sikre fred. Kan vi tolke denne typen ”lederskap” som at de vil ta ledelsen på samme måte som de gjør i Afghanistan, Irak og Pakistan, ved å bombe millioner av sivilister sønder og sammen?

Jeg mener det nå er på høy tid at vi slutter å se på USAs krig i denne regionen som en legitim aksjon på jakt etter terrorister. Det er på tide at vi kaller en spade for en spade og sier at dette er en krig ment for å destabilisere Midtøsten slik at USA kan få kontroll over oljen som finnes der.

Dersom de invaderer Iran, tar de militær kontroll over store deler av de områdene som holder verdens presumptivt største oljereserver.

Hvor naive er vi egentlig dersom vi godtar deres unnskyldninger om at muslimene er noen slemme terrorister som trenger å bli drept for at vi i vesten skal kunne føle oss trygge. Jeg tror ærlig talt jeg ville følt meg tryggere om USA ikke drepte så mange muslimer.

Kampen mot terrorisme er et skalkeskjul
USA hevder at de vil bekjempe terrorisme. Men de oppfører seg i prinsippet som de verste terroristene selv. Faktum er at USAs aksjoner i Midtøsten virker svært destabiliserende. Det er nå på tide at vi slutter å kalle USAs krig i Midtøsten for en kamp mot terrorisme. Dette er en kamp om kontroll over oljen.

Dersom USA nå invaderer nok et land i denne regionen, ser vi konturene av noe som vi ikke har sett siden andre verdenskrig – nemlig et land som invaderer land etter land i kampen mot noe de hevder er nobelt. I ettertid vet vi at Tyskernes raid gjennom Europa ikke var spesielt nobelt. Jeg ser ikke noe nobelt i at USA starter den tredje verdenskrig i Midtøsten heller, for å være helt ærlig.

Det er bare ekstremt skremmende.

Halvpensjon til folket

Alle de som har hørt meg raljere om at pensjonsreformen er et ran bør lese denne artikkelen:

http://www.aftenposten.no/jobb/article3080715.ece

Aftenposten har i dag (20 Mai) en artikkel på trykk der leder av Unio, Anders Folkestad, beklager seg over at enkelte av hans medlemmer ikke rekker å tjene opp full pensjon fordi opptjeningstiden er økt fra 30 til 38 år for hans medlemmer.

Dette er naturlig vis skremmende lesning for alle hans medlemmer.

Men hvis dette er ille, så er det verre for de fleste i min generasjon (uavhengig av tilhørighet til fagforbund). Alle under 45 år trenger nemlig 43 års opptjening for å få rett til full pensjon.
Et enkelt regnestykke forteller at dette blir svært vanskelig for svært mange med høyere utdannelse.

Jeg har for eksempel 7,5 års utdannelse fra høyskoler og universiteter. Det utgjør et glimrende eksempel.

La oss si at min yrkesaktive karriere startet da jeg var 19. Legg så til 7,5. Legg så til 43 års obligatorisk pensjonsopptjening (full tid). Man kommer da frem til at jeg må stå i jobb til jeg er 69,5 år før jeg har opptjent retten til full pensjon. Og det forutsetter at jeg har jobbet full tid i alle disse år, og at jeg ikke har vært arbeidsledig, syk eller ute av arbeidslivet på annen måte.

Den som tror at retten til å ta ut full pensjon fra fylte 55 eller 60 år kommer til å vare, tar skammelig feil. Det er et gode som vi elegant ble frarøvet ved pensjonsreformen.
Denne reformen er helt enestående det største ranet som har funnet sted i nyere tid. Finansakrobater som stjeler en milliard her eller der kan bare ikke sammenlignes.

All ære til Folkestad som tar opp denne saken. Men hans medlemmer er bare ikke blant dem som rammes hardest. Dessverre. En hel generasjon kommer enda dårligere ut. Det er på tide at du også – ja du ja – våkner opp og blir klar over dette. Det er dine penger som er borte.

Hjelp, vi har fått vanlig influensa

• 
  

• Svineinfluensa har så langt tatt 69 liv.
• Vanlig influensa tar hvert år 500.000 liv.
• Hvor bruker vi ressurene våre?
  Som jeg nevnte i en tidligere blogg, synes jeg det er underlig at media tar frem de største krigstypene sine når et par personer i Mexico dør av en obskur sykdom. Jeg stilte den gang spørsmålet om hva media skulle gjort dersom de skulle brukt de samme virkemidlene når den normale influensaen hvert år raser verden rundt.
  Så langt er svineinfluensa skrevet så til de grader ut av proporsjoner at media knapt har flere virkemidler til rådighet dersom det skulle skjedd. De måtte kanskje dyppet avisene sine i blod før de solgte dem.
  Tall publisert i tidsskiftet Shanghai Daily i dag tyder nemlig på at den såkalte normale influensa er vesentlig farligere enn svine-influensa. Problemet er at denne influensaen kommer hvert år, og vi vet at den tar noen liv. Det er med andre ord ikke noe skremmende ved det. Man kan ikke skremmes til å kjøpe vaksiner og medisiner på samme måte.
  Dersom man skal tro Shanghai-tidningen leder vanlig influensa foreløpig med rundt 10.000-1, hvis det stemmer at svineinfluensa har tatt 69 liv mens normal influensa hvert år tar 500.000
  Sjekk tallene på denne linken eller i nyhetsklippet øverst.
  
  Andre blogger om samme tema:
  På fryktbøljan blå
  Svine-svindelen
  Selvmord på resept
  

Om heleren og stjeleren

Er det Terra Securitries eller selskapets eiere som har ansvaret for at de har prakket et svært risikabelt finansielt produkt på fire nordlandskommuner? Spørsmålet er interessant, ikke minst prinsipielt og juridisk.

Denne saken er ikke lenger høyaktuell. Men jeg har bestemt meg for å legge dette innlegget inn på bloggen fordi jeg fortsatt mener det har i seg en del interessante tanker. Innlegget ble opprinnelig skrevet som et debattinlegg til en del av landets største aviser da Terra-diskusjonen raste som verst, men ble naturligvis refusert. Nå kan du uansett lese det her:

På mange måter fremstår Terra-saken som spørsmålet om det er heleren eller stjeleren som har skylden, og derfor bør bære ansvaret, for et lovbrudd. Deri ligger kanskje også den juridiske løsningen på problemet.

Villedende markedsføring
Sett fra utsiden fremstår det som utrolig at et selskap skal kunne selge et produkt ved å bryte loven, og så kvitte seg ved alt ansvar ved å slå seg selv konkurs. Det synes som om det er dette Terra Securities har gjort. Ifølge flere artikler i blant annet Dagens Næringsliv har Terra Securities gitt en presentasjon av det finansielle produktet som var ”mangelfull og villedende”. Villedende markedsføring er vitterlig i strid med markedsføringsloven.
Ved å unnlate å informere om risikoen i det produktet de solgte, har de med andre ord ikke opplyst om hva varen koster. Sett fra utsiden ser det ut som om de ved rent bondefangeri mer eller mindre har fravristet de fire kommunene retten til fremtidige kraftinntekter ved å unnlate å fortelle om hva som var den virkelige prisen på det produktet de solgte.
De fire nordlandskommunene taper nå betydelige summer på dette produktet. Dette er penger som er svært viktig for at de fire kommunene skal kunne ta vare på sine innbyggere i fremtiden.
Terra Securities har naturligvis tjent godt på handelen, men er ikke alene om det. Alle selskaper som er og har vært eier av Terra Securities på en eller annen måte, har også tjent penger på denne virksomheten.

Skurken slått konkurs
I dag toer de sine hender og sier at ”skurken” er slått konkurs. Det juridiske ansvaret slutter der.
Spørsmålet våre lovgivere trenger å spørre seg er om dette er rimelig. Er det slik vi vil at det skal være også i fremtiden?
Skal et selskap kunne gjemme bort et lovbrudd i et datterselskap og kvitte seg med all skyld og alle forpliktelser ved å slå det konkurs? Det høres jo svært forlokkende ut. Det høres nestens om en oppfordring til å isolere all tvilsom forretningspraksis i små selskaper som enkelt kan slås konkurs når de blir innhentet av lovens lange arm.
Sett fra sidelinjen ser det ut til at relativt enkle endringer av selskapslovgivningen kan bøte på et slikt problem. For eksempel ved å endre noe på hvordan det juridiske ansvar og forpliktelser fordeles ved en konkurs av denne typen.

Bør eierne overta ansvaret?
Dersom et selskap har tjent sine penger ved å bryte loven, kan det for eksempel være rimelig at ansvaret overføres til selskapets eiere eller andre som har tjent penger på virksomheten. En ide kan være å kreve at disse enten annullerer transaksjonen hvor det har forekommet lovbrudd eller kompenserer for det tap som deres motpart(er) er påført.
I Terra-saken ville en slik regel trolig gjort det mindre attraktivt å slå Terra Securities konkurs. I neste omgang ville en slik regel rammet både Terra-gruppen, Sparebankene på eiersiden, samt den banken som har lånt ut pengene til transaksjonen.
I den handelen som nå er gjort har en bank overtatt rettighetene til ganske betydelige fremtidige kraftinntekter ved at de er pantsilt. Avhengig av hvordan disse var priset ved pantstillelse, er nok dette en betydelig eiendel. Denne banken tjener dermed også på transaksjonen.
Uansett er det på sin plass at våre folkevalgte evaluerer denne saken grundig etter at den er fullt belyst. Dernest bør de vurdere om det er på sin plass med regelendringer som gjør det vanskeligere å gjemme vekk et lovbrudd i en konkurs.

Journey to the East

Being now in China, most people will agree that I am in the East. But defining China as the Far East can be both philosophical and geo-political incorrect. In a historic context it may even be wrong.

In Europe and America we like to define ourselves as the center of the universe. Ergo Asia is to the East of us. China, being at the far Eastern shore of the Asian continent, is thus placed in the Far East.
But in a philosophical context it is not altogether logical where East is. Now that I have moved myself to China, I am of course still at the center of my world. Europe is of course still to my west. But if I now apply the same way of looking at directions, India is also to my west. So is Saudi Arabia, Iran, Iraq and other countries that we normally call the Middle East. So in a way, the world is completely turned around.

West becomes East
By looking at the world this way, Norway is now the Far West, because it is on the far western coast of the European continent. If I see the world in terms of the shortest distance, America is now to my East. That would make the state of New York a natural Far East.
My point is of course highly theoretical. But every once in a while it gets to me that our way of looking at the world is slightly awkward, and reflects the political strength in the world of the 19th and 20th century.
Right now I am reading a Chinese book called The journey to the West. This is about a Taoist monk and a monkey travelling to India. This book is based on Chinese folklore and philosophy, and was first time recorded in writing in the 16th century.
At that time China was an undisputable superpower, and the center of much important trade, both all over Asia, but also to much more distant corners of the world. Norway – at that time was a poor, underdeveloped province in the far northwestern corner of Europe. USA was not even formed as a country.

The Middle Kindom
China, on the other hand, calls itself Zhong Guo, which literally translates into The Kingdom in the Middle. At that time China was in many ways the center of the world. This is where some of the first advanced civilization was formed. China was an intellectual, cultural and religious center of the world. When Norway was christened in a bloody and brutal manner, for example, China already had some thousand years of recorded history and a society based on a Taoist and Buddhist religious philosophy.
For thousands of years now, China has regarded itself as the center of the world. First when China was colonized by the British, Portugese French and Germans the Chinese were forced to submit to a different world view than what they were used to.

A world clock at Shanghai Pudong International Airport shows China's world view, with China in the middle, America to the far East, and Europe and Africa to the West.

Developing or re-developing
Today we see that the world is shifting back. An ever larger proportion of world trade is yet again going back and forth between China and the rest of the world. Chinas political strength is growing day by day, and from where I am now, I see many signs of the Chinese government growing bolder and bolder on the international stage.
We just experienced China making the first demand to shift political world power away from the American continent, when they demanded the creation of a new world trade currency that is not linked to the dollar. China also sent an important political message when they demanded the voting rules of the International Monetary Fund (IMF) being changed in favor of developing countries.
As most people are aware of, IMF, the World Bank, UN and similar international forums are based on the geo-political situation directly after World War Two. But much has happened since then, and Russia, Brazil, Iran and China are among the states that have grown in strength and importance over the last 25-30 years.

Kept under heel
China, for example, only has around four percent of the votes in the IMF, while the country today is the world’s third largest economy and hold more than 20 percent of the world’s population. USA, on the other hand has over 17 percent of voting rights in the IMF, while they only account for only around seven percent of the world’s population. (By this they are the only country which holds a de facto veto right in the IMF)
After the latest so called G20 meeting (great 20 nations), the president of USA regarded it as a victory that so many countries contributed to raising funds to the IMF. Norwegian newspapers proudly announced that China covered a large portion of the new funds invested into the IMF.
But alas, the Norwegian journalists didn’t do their homework properly (maybe because they were mainly referring t press agencies like Reuters and AP).
The Chinese prime minister said at the G20 summit that China was more than prepared to pay a larger portion of the capital raised for the IMF, if voting rights in the IMF were changed in favor of the Chinese. So far we haven’t seen any change of the voting rights, and therefore the Chinese paid only around 40 billion dollars, accounting for around 4 percent of the total fund put into the IMF.

Back at the center
I think, what the European and American media failed to see is that China by this sent a very clear political message to the rest of the world, saying;
We are strong, we know we are strong, and we demand our right to be put back to the center of political decisions.
And I honestly don't think the Chinese will stop to demand that political power shifts in their direction any time soon. Either way I think we all will do wise to prepare to observe how the political center of the world will shift in the next two or three decades.
If that means that the philosophical center changes along with it is hard to predict. But I think we can all assume that China is underway to shaking off their inferior position that barbarian imperialists from the Far West forced upon them.

Read more about how global politics was covered and analysed in Chinese media here, or in the news clip below.

News clip from China Daily, telling more about what the G20 summit looked like from the other side of the world. Not much sign of any presiden Obama flirting with journalist groupies here, as Norwegian newspapers made a huge point of.

Selvmord på resept

For bare noen få hundrelapper kan du nå kjøpe en medisin som gjør deg suicidal og mentalt forvirret i tillegg til at det får huden din til å gå i oppløsning. Kjøp Tamiflu i dag!

I forrige blogg hevdet jeg at Tamiflu, som de fleste andre medisiner og vaksiner, sannsynligvis har bivirkninger av noe slag. Jeg sa blant annet at dersom bivirkningene er ille nok, skal man sannsynligvis være mer engstelig for medisinen enn for sykdommen.
Det ser ut til at mine antagelser holder stikk.
Ifølge nettstedet lawyersandsettlements.com er Tamiflu en skikkelig medisin-versting som tar liv over en lav sko. Dersom informasjonen på denne nettsiden er rett, kan man med rette frykte at medisinen faktisk har tatt flere liv enn sykdommen.

Til bomberommet
Så kan jeg gjenta spørsmålet, om man bør hamstre vann, munnbind, teipe for vinduer og legge seg i fosterstilling når man leser om svine-svarte-dauden i avisen. Mitt svar er fortsatt at dette skal man ta helt med ro.
Men – dersom du ser noen selgere av Tamiflu på din vei, da skal du vurdere å gå i bomberommet.
Blant bivirkningene som Tamiflu har, er anormal psykisk oppførsel, slik som delirium, hallusinasjoner og selvmordstendenser. I tillegg gir det noe som dette advokatnettstedet omtaler som ”serious skin reactions”. Jeg lurer på hvor mye hud som må bli ødelagt før de skal bruke en sånn formulering.
Tamiflu er solgt i millioner av doser på resept utskrevet av leger over hele verden, og markedsført ukritisk og i massiv skala av journalister, politikere og WHO representanter.

Produktplassering i media
Jeg mener det er på tide at man ber den såkalte fjerde statsmakt, folkeopinionen, om å våkne opp og se at her er de blitt grundig lurt. Ikke bare en gang, men to ganger.
Først da medisinprodusenten Roche markedsførte fugle-influensa. Deretter når de nå startet markedsføringen av denne svine-influensa-medisinen.
I etterpåklokskapens lys tror jeg man må kunne kalle kampanjen til Roche den mest vellykkede produktplasseringen i moderne tid. Så vidt jeg har skjønt har hele verdens presse gått rett på limpinnen. I en altoppslukende blodtåke har de glemt all kildekritikk, all research og kastet seg på et gedigent hylekor. I sum har dette artet seg som den største og mest omfattende markedsføringskampanjen Roche noen gang kunne skaffet seg.

Desinformasjon
Det verste er at alle disse journalisteneog politikerne har markedsført og solgt (eller kjøpt) en medisin som har ekstremt farlige bivirkninger. Dette er faktisk så ille at jeg mener det er på tide at journalistene bruker like mye krefter på å gå seg selv etter i sømmene og retter opp det skjeve inntrykket de har skapt av sykdommen og dens antatte vidunderkur.
I etterkant bør både medier og politikere faktisk be om unnskyldning for å ha drevet omfattende desinformasjon og bidratt til å spre ubegrunnet frykt og å markedsføre et livsfarlig legemiddel.
De eneste som trolig har tjent noe på denne historien er sannsynligvis Roche, som sikkert har fått solgt alle de vaksinene som de hadde på lager. Og dersom amerikanerne har fått medisinert alle i meksikansk eksport-industri som utkonkurrerer amerikansk industri om dagen, så har de sannsynligvis kvittet seg med noen brysomme konkurrenter.

Hva skal kureres?
I media i dag snakkes det mye om hva som er rett medisin for å få bukt med finanskrisen om dagen. Kan Tamiflu ha vært rettmedisin kanskje?
Jeg sender spørsmålet videre til alle og enhver som måtte mene seg kvalifisert til å svare på det.
Sjekk for øvrig dette søket for å finne en liste over bivirkninger forårsaket av Tamiflu.