Kunde søker bank

Jeg ønsker meg en bank som leverer et låne- og finanstilbud som faktisk er bra for meg som forbruker. Om denne banken eksisterer i Norge, så markedsføres den så dårlig at den forsvinner under radaren min.

Jeg har etter hvert sett meg lei på at bankene skal kunne bestemme hvor mye de mener det er rimelig at de skal kunne ta i påslag på renten fra Norges Bank, når de låner meg penger. De aller fleste banker mener at de gjør en så bra jobb at de fortjener å avkreve meg fra ett prosentpoeng og oppover på renten fra Norges Bank. Ett tilbud mangler imidlertid på det norske bankmarkedet, så vidt meg bekjent – nemlig tilbud om lån eller finansiering til et fast rentepåslag på toppen av den gjeldende rente fra Norges Bank (utenom valutalån, som jeg vet har slike betingelser).

Etter mine begreper er dette et produkt som er mer rimelig ut fra et forbrukerståsted enn en fortløpende subjektiv fastsettelse av denne differansen fra bankenes side. Gjennom mitt nettverk vet jeg at bekjente i utlandet kan låne penger til gjeldende sentralbankrente pluss 0,5 prosentpoeng påslag. Dette er det produktet jeg ønsker meg. Og dette er det produktet jeg akter å skaffe meg.

Spørsmålet er om noen norsk bank ønsker å selge meg dette produktet. Hvis ikke kommer jeg til å skaffe meg det i utlandet. Hvis du som leser dette jobber i min bank, så tilby meg dette produktet hvis du vil beholde meg som kunde over tid.

Hvis du som leser dette jobber i en annen bank, så tilby meg dette produktet om du vil ha meg som ny kunde. Jeg mener at 0,5 prosent påslag på sentralbankrenten er det meste banken min må kunne ta seg betalt for å låne meg penger. Dette er fordi jeg både har gjennomsolid økonomi, og fordi jeg har en plettfri bank-historie.

Jeg er en person i en husstand med ualminnelig god inntekt. Vi har i tillegg lite gjeld i forhold til våre samlede aktiva, sånn at vi sitter på svært god sikkerhet for våre lån. Likevel tilbys vi altså lån til betingelser som i prinsippet medfører at jeg betaler regningen for alle som ikke gjør opp for seg. Dette til tross for at banken min aldri har tapt en eneste krone på å gjøre forretning med meg.

Bankens forhold til meg som kunde er preget av, rent administrativt, å ta imot penger hver måned, og å sende meg en oversikt over hva jeg har betalt for denne tjenesten. Jeg mener det er drøyt at noen bank skal mene at dette gjør dem fortjent til noe særlig betaling ut over 0,5 prosentpoeng påslag på renten.

Jeg utfordrer derfor dere som jobber i norske banker. Vis at dere evner å bringe et konkurransedyktig produkt på banen. Det er på tide at dere slutter å selge oss produkter som mangler konkurransedyktighet utenfor landets grenser.

Kundene deres lever nemlig ikke i et internasjonalt vakuum. Vi vet og hører hva som skjer utenfor landets grenser, og vi ønsker ikke å ha et tilbud som er vesentlig dårligere enn det kunder i andre markeder får.

Våkne opp og send meg en mail på rolfgz@gmail.com. Hvis du er likesinnet forbruker, så oppfordres du også til å sende meg en mail så vi kan samle litt reell forbrukermakt.

UDs doble moral

Kan man importere fisk fra et land som er under okkupasjon? Nei sier norsk UD.

Kan man importere olje fra et land som er under okkupasjon? Ja sier norsk UD.

Dobbeltmoralen i den norske stat, inkludert våre departementer er henimot fantastisk.

Jeg satt forleden og leste om at norsk UD har gitt fiskeriselskapet GC Rieber en solid skrape fordi de har importert fisk fra Vest-Sahara. Saken skapte store overskrifter i norske medier, fordi GC Rieber åpenbart har forbrutt seg mot det som er de normale norske moralske standarder.

Slemme selskap
Fy og fysj for et slemt selskap! Importere fisk fra et land i Afrika. Se artikler om tema her, her og her.

Saken vekker berettiget harme. Til en viss grad kan jeg skjønne at deler av det norske samfunnet nå fekter febrilsk med sine moralske pekefingre. Hvis det er fare for at den varen som man kjøper fra et land, har sitt opphav i et annet land som er under okkupasjon, så bør man holde fingrene av fatet. Ellers risikerer man at okkupanten finansierer sin okkupasjon ved å selge ressurser fra det landet de okkuperer.

Jeg er hjertens enig i at dette er feil. Jeg er så enig i dette prinsippet at jeg mener at dette også må gjelde for olje.

Annerledes med olje
Men her gjelder det åpenbart en helt annen moralsk standard i Norge. Knapt noen fekter med noen pekefinger på grunn av den oljen som Norge vil hente ut av Irak. Dette til tross for at Irak fortsatt er under okkupasjon av USA og en slags Felles-Europeisk Nato-styrke.

Som de fleste vil kjenne til, Invaderte USA Irak i 2003. Det er etter hvert grundig beskrevet at denne invasjonen var klart i strid med FNs folkerett. Irak ble med andre ord okkupert av USA, akkurat som Marokko i dag okkuperer Vest-Sahara.

Fordømt av FNs generalsekretær
FNs generalsekretær Kofi Annan, sa svært tydelig at invasjonen var i strid med folkeretten. Nobelprisvinneren Joseph Stiglizt dokumenterte og skrev det samme i sin bok, ’The three trillion dollar war’. Seinere har flere kommet etter, slik som for eksempel Michael Wood fra det britiske UD under en høring i London nå nylig.

Les flere artikler om dette tema her og her .

Som de fleste sikkert har fått med seg, så hevder USA at krigen i Irak er avsluttet. Men sju år etter invasjonen har USA fortsatt rundt 125.000 soldater stående i landet. De har også bygget militærleirer i Irak som indikerer at de ikke har tenkt å trekke seg tilbake på en stund. Man kan altså med trygghet si at landet er okkupert av USA.

Statoil er på banen
I en slik situasjon har den norske stat, ved sitt oljeselskap, Statoil skaffet seg rettigheter til å utvinne og selge olje fra dette landet. Dette reagerer man altså slett ikke på i landet Norge. Snarere tvert imot.

Skal man tro VG, så har Statoil ”Vunnet store oljerettigheter i Irak”. Det er jo en bragd, når man først har fått sine venner i USA til å bombe landet sønder og sammen, drepe eller kjeppjaget landets handelsstand, elite og politiske vesen.

Ifølge e24 ”Flørter Statoil med Irak-Olje”.

Bare klassekampen ser ut til å evne å se at det her kan være snakk om handel med varer fra et okkupert land.

Anti-islam-kampanjer
Utenom Klassekampen virker det som om det norske samfunn er kollektivt viljeløse og ute av stand til å se det moralsk forkastelige i det som skjer. Vi er her fullstendig blindet av propaganda om at Irakere er slemme og onde terrorister. Av den grunn føler vi kanskje at vi har en slags rett til å legge beslag på oljen deres.

Hvis det finnes noen rett i denne verden, burde vi nordmenn kollektiv fektet med våre moralske pekefingre mot den utnytting som skjer av dette okkuperte landet også.

Men knapt en finger er å se.

For hvordan skal man da betale norske trygder når det blir slutt på oljen på norsk sokkel.

Norge bør redde PIGS

Fra sidelinjen kan det se ut som om det er mange grunner til at Norge bør hjelpe skadeskutte Euro-land gjennom en krise. Vi bør i alle fall ta denne diskusjonen i de åpne rom snart.

Flere land i Europa har gjeldsproblemer som er i ferd med å stige dem over hodet. Dersom det går som ekspertene mener, kan dette smitte over til andre land og dermed skape en ny finanskrise. Denne vil muligens bli av større proporsjoner og effekten på verdens befolkning vil bli langt verre enn den krisen vi akkurat la bak oss.

Norge kan rammes
To ting slår meg når jeg studerer det generelle nyhetsbildet om denne saken, og spesielt etter å ha lest Niall Fergussons kommentar gjengitt på dn.no nylig.
1/ Kommentarer over dette emnet mener at det vil være mulig å begrense eller unngå denne krisen dersom noen slenger ut en økonomisk livbøye av stor nok størrelse omtrent nå.
2/ Det som skjer i de såkalte PIGS-landene (Portugal, Italia, Hellas, Spania ) har potensial til å spre seg på en slik måte at det vil påvirke hele verden negativt, sågar USAs enorme økonomi.

Dette får meg naturligvis til å tenke, at hvis ”alle” vil bli berørt av dette, så vil det også ramme Norge i en eller annen form. Samtidig vet jeg at Norge, i kraft av sitt oljefond, sitter på en enorm formue, som vi til stadighet krangler om forvaltningen av. Ingen synes liksom å være fornøyd med forvaltningen av denne enorme pengesummen.

Fornuftig investering
I den situasjonen som er i ferd med å oppstå, kan det derfor være at vi bør diskutere om pengene kan brukes mer fornuftig ved å støtte opp under EU landene i denne krisen. Dette vil ha en enorm verdi for EU som helhet, dersom det betyr at de kan unngå en bunnløs gjeldskrise i bakkant av 2008-krisen.

Det gir Norge gode forhandlingskort overfor unionen. Som de fleste vil vite, betaler vi allerede en årlig avgift på rundt 6 milliarder kroner for å få tilgang til dette markedet. Her har vi en mulighet for å endre disse vilkårene til beste for vårt næringsliv. Ved å påta oss en viss risiko i dag kan vi kjøpe oss bedre handelsvilkår i fremtiden.
Jeg kan vanskelig se at noen investering som norske myndigheter kan gjøre i dag vil være mer fornuftig enn dette.

Forhandlingskort
Ved å garantere for gjeld eller låne EU-land i krise penger på rimelige vilkår, kan vi muligens få til et fritak for EFTA-avgiften vår og sankssjonsfri og tollfri tilgang for norske varer i overskuelig fremtid. Rimelige utlånsvilkår til EU-land kan fortsatt være fornuftige kommersielle vilkår sett gjennom norske oljefonds-øyne.

Det er naturligvis mange næringer som vil nyte godt av dette. Eksempelet laks illustrerer det kanskje spesielt god. Dette er en vare som stadig får EU til å vri seg i smerte, fordi import fra Norge konkurrerer med produksjon fra EU-medlemsland. Gjentatte ganger, så langt tilbake som jeg kan huske, har EU på nytt og på nytt funnet kreative måter å innføre nye begrensninger på import av norsk laks.

Dagens økonomiske situasjon i EU-landene taler for at vi griper muligheten til å kjøpe oss markedsfordeler i fremtiden.