Ho, ho, ho…

The North Pole was relocated to Denmark this year
Coming out of there
The gift to you is in an atmosphere
Of chaos, change and despair
Our leaders tell us we have nothing to fear
The solution, my dear
Shifting bankers into gear
Is adding a fare
To hot air

Trist som faen

Lørdag 28. november presenterte Dagens Næringsliv en analyse av hva USA bør gjøre i Afghanistan. Jeg vil hevde at den er ulogisk, feil og fremstår som sannhetsbeviset på at USAs propaganda (PSYOP) faktisk virker. I så måte er artikkelen svær trist lesning.

Artikkene er ført i pennen av Kjetil Wiedswang. Han argumenterer sterkt for at USA bør sende flere styrker til Afghanistan for å bringe ”fred” til dette området. Han briljerer med litterære sitater i sin argumentasjon, og skal få svar på tiltale:

Alle vet at Jeppe drikker, men ingen spør hvorfor Jeppe drikker.

I dag er det lett å se at Afghanistan er ute av stand til å ta vare på seg selv, fordi landet er bombet tilbake til steinalderen. Det man kunne ønske seg av Wiedswangs analyse er at han ser til noe annet enn Pentagons reisepamflett for journalister når han beskriver hvorfor situasjonen er som den er.

Årsak blir virkning
Det må være rett å anta at USAs åtte år lange invasjon av landet er en stor del av problemet. Etter åtte år hvor infrastruktur, politiske og økonomiske systemer er blitt systematisk ødelagt kan man knapt undres over at dette er et fattig, korrupt og istykkerrevet land.

Wiedswang hevder at årsaken til den ”rettferdige” krigen er at dette er et land som uansett ikke klarer å styre seg selv. Problemet er snarere at Afghanistan er blitt ute av stand til å ta vare på seg selv, på grunn av at de er bombet sønder og sammen med jevne mellomrom de siste 30 årene. Dette har åpnet opp en arena hvor religiøse bevegelser har fått rikelig med spillerom.
Når Wiedswang blander årsaken til krigen med resultatet av den, så er det egentlig ikke så underlig at han kommer frem til en konklusjon som er oppsiktsvekkende ulogisk.

Røyk som kreftmedisin
Wiedswang skriver i sin artikkel at han håper USA sender store nok styrker til Afghanistan til at de klarer å ”stable dette landet på beina igjen”. Hvis det er slik at USAs og Norges bombing har bidratt til å legge landet i ruiner, hvordan kan man da argumentere med at mer av det samme skal gjøre ting bedre? Din konklusjon er omtrent like logisk som om en lege skulle foreskrive flere sigaretter til en lungekreftpasient.

Din artikkel er dessuten trist fordi den vitner om at motforestillinger mot den ”rettferdige” krigen nå er i ferd med å forsvinne. Når personer som tidligere har vært holdt for å være blant landets intellektuelle ledestjerner nå er innlemmet i ”mer-krig-er-bra”-folden, så må det være lov til å bli trist.

Trist som faen
Trist som faen på vegne av den kritiske og frie tanken, for å bruke en annen litterær klisjé.
Etter snart ti år hvor slagordet ”muslimer er terrorister” er repetert ukritisk til kjedsommelighet over det aller meste av vestlige ”frie” medier, opplever jeg at folk i et bredt samfunnslag har sluttet å spørre hvorfor vi egentlig fører denne krigen.

USA har også sluttet å skjule at de torturerer annerledes tenkende, fordi det i dag er allment akseptert at det er legitimt og bra å internere, torturere og drepe muslimer, spesielt fra Afghanistan, Irak og Iran.

Det er min oppriktige mening at den som i dag argumenterer for at USAs krig er rettferdig, at mer krig vil gjøre ting bedre og som samtidig hevder å være upåvirket av USAs PSYOP (psychological operations), trenger å tenke seg om en gang til.

(PS: Denne bloggen ble skrevet som respons på innlegget og sendt DN's debattredaksjon - hvor det naturligvis havnet i søppelbøtten)