Hvorfor er generalen redd?

Ifølge NRK frykter sjefen for de norske styrkene i Afghanistan at det skal bli uro i landet i forbindelse med et valg som skal avholdes i august. Det er svært vanskelig å forstå at han engster seg for et valg.

Det er flere grunner til at jeg har problemer med å skjønne at generalen er redd for dette valget:
1/ Norge er blant de landene som skaper uro i dette landet.
2/ Det faktum at det står en større invasjonsstyrke i landet er det som skaper uro i Afghanistan. Et valg kan derfor knapt kalles den utløsende faktor for vold.
3/ Afghanistan har ingen demokratisk historie som ligner på det vi vanligvis forbinder med et demokrati i Norge. Deres folkestyre har så langt vært basert på helt andre prinsipper for maktfordeling. Hvis Norge og USA tvinger dem til å godta en konstitusjonell form som de ikke ønsker eller ikke identifiserer seg med så vil det sannsynligvis oppleves som et ytterligere overgrep mot det Afghanske folk.
4/ En av våre fremste Afghanistan-eksperter, Fredrik Barth, har lenge hevdet at den medisinen som vestlige land foreskiver for Afghanistan er så gal, at den er dømt til å mislykkes (i boken "Afghanistan og Taliban"). Dette er fordi de vestlige løsningene baserer seg på en feil forståelse av den lokale kulturen.

I tillegg er det slik at et påtvunget valg av en amerikansk marionett som "demokratisk" valgt president i Afghanistan er feil medisin mot feil symptom. Hvis generalen er redd, skal han stille klokke tilbake til 2003 og spørre seg selv om hva man egentlig hadde i Afghanistan å bestille i utgangspunktet? Det kan kanskje hjelpe ham til å gjøre mer opplyste valg som de fremste representant for det norske folk i landet.

Den gang gikk USA og Norge, samt en del andre kumpaner, inn i Afghanistan for å lokalisere og eliminere en eneste kjeltring. Seks år seinere har vi rukket å bombe landet tilbake til steinalderen, vi har trolig drept hundretusener av afghanere, vi har lagt deres politiske system i ruiner og vi har bidratt til at landbruksproduksjonen er dreid fra mat til narkotika.
Kjeltringen som vi i utgangspunktet skulle finne – er ikke verken funnet eller knertet. Han er snarere glemt. Nå forestiller vi oss i stedet for at vi kom til Afghanistan med det edle formål å bringe fred og demokrati til landet.

Men det er jo feil. Afghanistan har aldri trengt oss der. De klarte seg helt fint før vi begynte å bombe dem og spre krig og faenskap i landet. For dem fremstår vi mest sannsynlig som en invasjonsstyrke på lik line med slik vi betraktet tyskerne i 1940.

Nå skal altså invasjonsstyrken begynne å bestemme hvilke "demokratisk" valgte president Afghanistan bør omfavne. Mine tanker går til den gangen en invasjonsstyrke ville bestemme at vi demokratisk burde velge Vidkun Quisling til statsmister her hos oss.

Basert på den historien vi har skrevet etter den hendelsen, mener jeg at flere en bare generalen i Afghanistan bør kjenne et stikk av ubehag.

http://www.nrk.no/programmer/tv/brennpunkt/multimedia/1.6506608
http://www.nrk.no/nyheter/utenriks/1.6709616