Om heleren og stjeleren

Er det Terra Securitries eller selskapets eiere som har ansvaret for at de har prakket et svært risikabelt finansielt produkt på fire nordlandskommuner? Spørsmålet er interessant, ikke minst prinsipielt og juridisk.

Denne saken er ikke lenger høyaktuell. Men jeg har bestemt meg for å legge dette innlegget inn på bloggen fordi jeg fortsatt mener det har i seg en del interessante tanker. Innlegget ble opprinnelig skrevet som et debattinlegg til en del av landets største aviser da Terra-diskusjonen raste som verst, men ble naturligvis refusert. Nå kan du uansett lese det her:

På mange måter fremstår Terra-saken som spørsmålet om det er heleren eller stjeleren som har skylden, og derfor bør bære ansvaret, for et lovbrudd. Deri ligger kanskje også den juridiske løsningen på problemet.

Villedende markedsføring
Sett fra utsiden fremstår det som utrolig at et selskap skal kunne selge et produkt ved å bryte loven, og så kvitte seg ved alt ansvar ved å slå seg selv konkurs. Det synes som om det er dette Terra Securities har gjort. Ifølge flere artikler i blant annet Dagens Næringsliv har Terra Securities gitt en presentasjon av det finansielle produktet som var ”mangelfull og villedende”. Villedende markedsføring er vitterlig i strid med markedsføringsloven.
Ved å unnlate å informere om risikoen i det produktet de solgte, har de med andre ord ikke opplyst om hva varen koster. Sett fra utsiden ser det ut som om de ved rent bondefangeri mer eller mindre har fravristet de fire kommunene retten til fremtidige kraftinntekter ved å unnlate å fortelle om hva som var den virkelige prisen på det produktet de solgte.
De fire nordlandskommunene taper nå betydelige summer på dette produktet. Dette er penger som er svært viktig for at de fire kommunene skal kunne ta vare på sine innbyggere i fremtiden.
Terra Securities har naturligvis tjent godt på handelen, men er ikke alene om det. Alle selskaper som er og har vært eier av Terra Securities på en eller annen måte, har også tjent penger på denne virksomheten.

Skurken slått konkurs
I dag toer de sine hender og sier at ”skurken” er slått konkurs. Det juridiske ansvaret slutter der.
Spørsmålet våre lovgivere trenger å spørre seg er om dette er rimelig. Er det slik vi vil at det skal være også i fremtiden?
Skal et selskap kunne gjemme bort et lovbrudd i et datterselskap og kvitte seg med all skyld og alle forpliktelser ved å slå det konkurs? Det høres jo svært forlokkende ut. Det høres nestens om en oppfordring til å isolere all tvilsom forretningspraksis i små selskaper som enkelt kan slås konkurs når de blir innhentet av lovens lange arm.
Sett fra sidelinjen ser det ut til at relativt enkle endringer av selskapslovgivningen kan bøte på et slikt problem. For eksempel ved å endre noe på hvordan det juridiske ansvar og forpliktelser fordeles ved en konkurs av denne typen.

Bør eierne overta ansvaret?
Dersom et selskap har tjent sine penger ved å bryte loven, kan det for eksempel være rimelig at ansvaret overføres til selskapets eiere eller andre som har tjent penger på virksomheten. En ide kan være å kreve at disse enten annullerer transaksjonen hvor det har forekommet lovbrudd eller kompenserer for det tap som deres motpart(er) er påført.
I Terra-saken ville en slik regel trolig gjort det mindre attraktivt å slå Terra Securities konkurs. I neste omgang ville en slik regel rammet både Terra-gruppen, Sparebankene på eiersiden, samt den banken som har lånt ut pengene til transaksjonen.
I den handelen som nå er gjort har en bank overtatt rettighetene til ganske betydelige fremtidige kraftinntekter ved at de er pantsilt. Avhengig av hvordan disse var priset ved pantstillelse, er nok dette en betydelig eiendel. Denne banken tjener dermed også på transaksjonen.
Uansett er det på sin plass at våre folkevalgte evaluerer denne saken grundig etter at den er fullt belyst. Dernest bør de vurdere om det er på sin plass med regelendringer som gjør det vanskeligere å gjemme vekk et lovbrudd i en konkurs.