Studentene får Svarteper i pensjonsreformen

Skolehverdagen på Handelshøyskolen er naturligvis full av fag hvor vi skal lære å bli gode økonomer. ”Maksimere profitten, maksimere profitten, maksimere profitten”, messer foreleserne våre omtrent daglig. Dette er jo et enkelt budskap som det er relativt greit å ta med seg ut i yrkeslivet. Vi vet at våre fremtidige arbeidsgivere forventer at vi skal maksimere profitten for dem.

(Dette er en eldre artikkel skrevet mens jeg var student ved Handelshøyskolen i Bodø)

Mer enn grandis på tilbud
Spørsmålet er imidlertid om vi er blitt gode økonomer hvis det er slik vi tolker våre forelesere. Hvem har sagt at vi må vente til vi kommer ut i jobb for at vi skal maksimere profitten. Har dette budskapet ingen gyldighet for våre privatliv som studenter?

Selvfølgelig har dette budskapet gyldighet for oss i dag. Det dreier seg om langt mer enn å kjøpe grandisene mens de er på tilbud og å spare penger ved å ta med matpakke og kaffe på skolen.

Selvmotsigelse
Den observante økonomistudent har sannsynligvis lagt merke til at regjering og Storting har til hensikt å vedta en pensjonsreform nå i vår. De presenterer sin reform som en vinn-vinn situasjon hvor alle kommer til å bli litt rikere, samtidig som staten sparer noen tusen milliarder kroner. Men bør ikke en slik retorikk få det til å ringe en bjelle for alle oppegående økonomer og økonomistudenter?

Jeg mener at det både bør kime i klokker og lyse varsellamper helt herfra og ned til løvebakken. Det er jo opplagt at våre politikere prøver seg med en liten hvit løgn her. Og dersom vi ikke får opp øynene i tide kommer de sannsynligvis til å slippe unna med sin lille ”spanske”. De som ligger an til å tape på denne reformen er nemlig du og jeg. Ja, nettopp, du også!

Tømmer din sparekonto
Regjeringen og Stortinget regner sannsynligvis med at dagens ungdom ikke er tilstrekkelig opptatt av sine fremtidige pensjoner til at de skal oppdage hva som er i ferd med å skje. Pensjonisttilværelsen din ligger jo uendelig langt inn i fremtiden. Sannsynligvis er det bare de færreste av dagens studenter som har begynt å tenke på det som ligger 40 år foran dem i tid.

Dette gir våre politikere en unik mulighet. Dette gir dem muligheten til å maksimere sine egne fremtidige profitter på bekostning av din og min. De sørger med andre ord for å minimalisere din og min profitt i pensjonisttilværelsen. I dine og mine øyne bør dette fortone seg som at de som nærmer seg pensjonisttilværelsen i dag, tømmer våre felles sparekonti og setter alt inn på sine egne private konti.

Hver stemme teller
Dette er naturligvis fullstendig galt for oss som kommer etter dem. For hva skal vi leve av når vi blir pensjonister? Se det tror jeg Kjell Magne Bondevik og Per Kristian Foss gir fullstendig blanke i. Grunnen til det er at våre foreldre og besteforeldre er mye flinkere til å stemme ved stortingsvalg enn vi er. Ergo er deres stemmer mye mer verd enn min og din.

Hvordan tror du våre politikere tenker når de skal posisjonere seg foran det kommende stortingsvalget? De vil naturligvis gi noen ekstra goder til de gruppene hvor de forventer å hente flest stemmer. Ergo tilbyr de avtalefestet pensjon, mulighet til å gå av med pensjon ved 62 år og en lang rekke liberale ordninger for utbetalinger fra Folketrygden.

Smuler igjen
Det de gjør er med andre ord å tillate at den velgergruppen som avgir flest stemmer får muligheten til å stikke hånden helt til bunns i vår felles kakeboks. Dersom pensjonsreformen går gjennom i sin nåværende form, kommer det til å etterlate skjult bunn med kakesmuler på deling til deg og meg.

Er dette rettferdig? Og er det noe vi kan gjøre med dette?

Rammer dem med utdannelse
Svaret på det første spørsmålet er naturligvis at dette slett ikke er rattferdig. Dette er nok en erkekonservativ reform som først og fremst rammer dem som ikke når helt til topps på samfunnets rangstige. Dessuten rammer den alle dem som ikke har rukket å jobbe mellom 40 og 43 år i løpet av sitt yrkesaktive liv.

Et kjapt regneeksempel vil fortelle at dette meget vel kan bli både deg og meg: Du gjør deg ferdig med gymnaset når du er 19 og begynner rett på høyskolen. Du vet ikke helt hva du skal bli og tar et ”rolig år” med grunnfag historie eller noe sånt. Deretter finner du ut at de egentlig vil bli økonom. Du tar sikte på en femårig masterutdanning ved Handelshøyskolen. I tillegg må du kanskje bruke et år på å ”spare” studiepoeng for å komme inn.

Vi blir minstepensjonister
Før du får snudd deg rundt har du brukt sju år på studier og du er blitt 26. Ifølge regjeringens forslag til pensjonsreform må du jobbe full tid i mer enn 40 år for at du skal nå over minstepensjon. Det betyr at du MÅ jobbe full tid til du blir minst 66, kanskje MER, for at du skal nå over minstepensjon. Og du hadde kanskje tenkt at du skulle ta deg et sabbatsår eller to når du var ferdig med studiene? Luffe litt rundt og se verden? Bruke et år eller to? HAHAHAHAHA! I så fall kan vi ønske deg velkommen i rekken av fremtidige minstepensjonister.

Sannsynligvis vil denne reformen også ramme studenter med betydelig kortere studieløp enn de nevnte sju år. For hvem har egentlig noen forhåpning om å stå samtlige år av sitt liv i fullt arbeid? Mange av oss er uheldige og skal være arbeidsledige i deler av våre liv. Mange skal sannsynligvis bli syke og være avhengig av å motta trygd eller sykepenger i deler av sine liv. Alle disse kan vi sannsynligvis også ønske velkommen i rekken av minstepensjonister, hvis de ikke vil jobbe til de er godt over 70.

Vi må stemme
Så til spørsmålet om det er noe vi kan gjøre med dette? Selvsagt er det noe vi kan gjøre. Det betinger imidlertid at vi er på nett i dag og at vi bruker vår stemme til å bli hørt. I praksis vil det si at dere passer på å stemme på det partiet som hører studentenes røst når det kommer til stortingsvalg til høsten.

Men det betinger også at vi bruker mange andre kanaler for å nå gjennom med vårt budskap: Dette budskapet bør primært være at heltids studier gir rett til opptjening av pensjonspoeng på lik linje med fulltids jobb. Slik er det nemlig ikke i dag.

Initiativ fra Bodø
Studentorganisasjonen i Bodø (SoB) har allerede tatt initiativet til å løfte denne saken opp på nasjonalt nivå gjennom Studentenes Landsforbund (StL). Gjennom vårt medlemskap der, har vi mulighet til å påvirke den politikken som blir ført i landet vårt.

Men lengst av alt kommer vi hvis studentene for alvor skjønner at våre politikere er i ferd med å prakke på oss Svarteper i dette spillet. Les om denne saken i avisen! Snakk om denne saken! Interesser deg for denne saken! Skriv brev til avisen din om denne saken! Og avgi den stemme ved det kommende valget slik at den hjelper deg til å maksimere din fremtidige inntekt på dette området.

Foreløpig er det ingen partier som har signalisert at dagens studenter har noen verdi i denne saken. Men hvis vi er mange nok som hever stemmen og krever å bli tatt på alvor, så må de jo høre på oss før eller siden.


Denne artikkelen ble skrevet mens jeg var landsstyrerepresentant i Studentenes Landsforbund, StL
Artikkelen ble opprinnelig trykket i et studentmedium ved Høgskolen i Bodø i 2004, og seinere publisert på nettsidene til StL, her.

Saken endte opp på landsstyret til StL, hvor representantene ble enige om at den skulle inn på arbeidsprogrammet og at man ønsket større fokus på studentenes rettigheter i forbindelse med den forestående pensjonsreformen.

Saken hadde sitt utspring i studentorganisasjonen Nugla, hvor jeg også var leder en periode. Den viser at det er fullt mulig å løfte en sak fra en knøttliten studentforening helt opp på den nasjonale politiske arena.

Saken har dessverre fortsatt ikke fått den oppmerksomhet den fortjener, til tross for at studentforeningene nå er klar over utfordringene og jobber for endringer. Status per idag, i 2010 er at studneter og alle fra og med min aldersgruppe vil bli sittende med Svarteper i spørsmålet om pensjon.

Personlig tør jeg ikke stole på at Folketrygden har penger igjen til min pensjon, etter å ha sett regjering og Sorting utvide pensjonsrettighetene til store grupper mennesker (seg selv og offentlig ansatte i hovedsak) de siste årene. Ingen av disse pengene har kommet personer under 45 år til gode. Dessverre.